Ta kontakt for en uforpliktende samtale

Jula og berlinerkransene. En smak av min historie.

bagasje overbevisninger selvutvikling tankemønstre verdier Dec 30, 2021

Hvordan blir vi som vi blir? 

Hvem har formet deg opp gjennom livet? Hvordan har du latt deg forme gjennom livet?

Svaret på det spørsmålet ligger ikke bare i din familie, du formes selvfølgelig også av venner, kolleger, alle nære relasjoner på godt og vondt. 

Men det er ikke til å stikke under en stol at vi blir formet og påvirket mest tidlig i livet, av våre formødre (og forfedre). 

"Jeg hadde bestemt meg for ikke å bli som mor, men nå hører jeg meg selv snakke som henne!"

"Åh, du er lik far din!"

"Jeg burde vært mer som mor, jeg strekker ikke til."

Identiteten vår - den vi er og det vi tror på, verdier, sannheter, troer og overbevisninger som styrer oss - formes særlig de første 7 - 10 årene av livet. Identiteten formes via de vi lever sammen med. Som barn har vi ikke filter, vi har ikke lært oss å sortere og filtrere det vi hører og ser, og det fester seg som sannheter om oss selv. Hundrevis, sikkert tusenvis av slike sannheter, troer og overbevisninger er det som er deg. Når vi ikke oppfyller det vi tror er andres forventninger kan vi føle på dårlig samvittighet, skyld og skam. 

Indre verdier, troer og overbevisninger er sannheter som ligger dypt rotfestet i deg. Men de er der, og definerer hvem du er. Identiteten din og det du tror på styrer hva som er viktig for deg, og er avgjørende for de viktige valgene du tar i livet og hvordan du håndterer motgang og medgang.

Barn formes av hva foreldrene gjør og er, mer enn hva de sier. Det vil si at en mors verdier, hennes sannheter, troer og overbevisninger overføres rett fra mor til barn, og så videre til neste generasjon igjen. 

Berlinerkransene

Et lite eksempel, fra mitt liv: På todo-lista mi før jul står alltid baking av berlinerkranser. Det er en oppgave jeg skyver foran meg hvert år. De årene jeg faktisk baker dem skjer det i aller siste liten, og de blir ikke så fine som jeg syns de skulle bli. De årene jeg ikke gjør det får jeg dårlig samvittighet - burde kunne få til det hvert fall!

Hvorfor dette snodige fokuset på akkurat berlinerkranser? Jeg har det ikke slik med de andre kakene, eller matlaging i det hele tatt. Jeg tror det er fordi mor alltid satte sin ære i å bake berlinerkranser, og at hun akket seg over hvor vanskelig det var å få de fine. Deigen måtte være kald og kjøkkenet kaldt, og de skulle formes på en spesiell måte for å være "riktig". Skal tro om mormor også var spesielt opptatt av berlinerkransene?

Selv om jeg "hele livet" har trodd på at berlinerkranser er viktig for at julen skal bli ordentlig, er det ikke sikkert at mor egentlig har det slik. Når jeg tenker på det nå så kan det være noe jeg har skapt selv. Kanskje har jeg overtolket henne på et visst tidspunkt, og det har festet seg en tro på at de vanskelige berlinerkransene må blir perfekte for at jula skal kunne feires med god samvittighet? Jeg er hvert fall helt sikker på at hun ikke har ønsket at jeg skulle sitte med dårlig samvittighet for at berlinerkransene ikke ble bakt i år heller! 

Slektstreet og nedarvede verdier og troer

Hvilke andre troer og overbevisninger, verdier og sannheter, har jeg tatt med meg fra oppveksten? Det får jeg lyst til å utforske. Fordi jeg vet at slike verdier og sannheter ligger i mitt ubevisste sinn, tar jeg fram papir og blyant, og tegner et slektstre, med meg nederst i stammen og formødrene mine oppover. Jeg velger å fokusere på mine formødre denne gangen, mine forfedre kan jeg se på neste gang. 

Så - mens jeg får fram bilder av mor, mormor, tante og bestemor for mitt indre blikk, kommer også verdier og holdninger fram. Alle mine formødre vokste opp, arbeidet og levde store deler av sitt liv på gård. Jeg ser sterke, arbeidsomme, utholdende kvinner, som gjorde sitt beste for å oppfylle krav og forventninger fra omgivelsene. Familieverdiene står sterkt i vår familie, og det var også viktig å bidra i samfunn og organisasjonsliv. Disse fantastiske kvinnene - sterke, vant til å klare seg selv, de gav seg ikke før dagen var til ende og oppgavene utført.

Men det var ikke rom for så mye følelser. Hvert fall ikke snakke om dem. Jeg lærte meg å jobbe mye og utholdende, ha fokus på målet, være avbalansert og rolig, pragmatisk, gjøre det beste ut av enhver situasjon. 

Kanskje derfor tok det tid før jeg våget å innrømme - både for meg selv og for min familie, at ekteskapet mitt ikke holdt. Det var et nederlag at jeg måtte bryte ut. Jeg følte meg sårbar og kraftløs, jeg hadde holdt ut så lenge, fordi det er det jeg trodde vi gjorde i vår familie. Vi holder ut, og vi snakker ikke om det, vi klager ikke, vi pynter på fasaden. No news is good news. 

Motstand er ikke farlig

Jeg føler på motstand når jeg skriver dette. Det er ikke farlig. Jeg er ikke redd for det lenger. Det betyr bare at jeg pirker borti noe som er vanskelig for meg, noe som går på tvers av mine verdier. Og dette er mine "sannheter". Det er ikke sikkert at mine formødre ville kjenne seg igjen i mine sannheter, selv om jeg opplever at jeg har fått dem gjennom barndom og oppvekst. Nå når jeg gjennom slektstreet får innblikk i dette, kan jeg velge å gjøre noe med det. Reflektere, bruke innsikten til å gjenkjenne neste gang jeg tenker å holde ut i stedet for å snakke om problemet. Sende en takk til de flotte kvinnene som gav meg så mange gode og viktige verdier. Det er mitt ansvar å bruke dem riktig for meg. 

Arv i arv i arv

Jeg vet at jeg også påvirker mine barn med mine verdier og troer, på godt og vondt. Jeg håper jeg også kan gi dem mulighet til å reflektere over hvilke verdier de ønsker å ta med seg i sitt liv, og hvordan de vil bruke dem. De har tidligere erfart en mor som ikke snakker så mye om følelser. Nå opplever de at det er lov og bra å gjøre det.

Antagelig gjenkjenner du noe i det jeg skriver. Ta fram et papir og en blyant og bruk slektstreet til å hente fram verdier og troer som er viktige for deg, og som er avgjørende for dine valg og din adferd i ditt liv. På godt og på vondt. Når du vet så kan du velge hva du vil gjøre mer av og hva du kan gjøre mindre av. Hvilke verdier ønsker du å bringe videre til dine barn og barnebarn?

Hva med berlinerkransene jula 2022?

Lurer på om jeg til neste jul skal droppe helt å skrive opp berlinerkranser på todo-lista. Mon tro hva som vil skje...

PS: Illustrasjonsbildet ble ikke berlinerkranser - fordi jeg ikke hadde noen å ta bilde av:)!

Trenger du hjelp til å finne igjen dine superkrefter? 

Ta kontakt med meg

Bli med på min epost-liste

Skriv inn navn og epostadresse her så kommer du på min epost-liste. Jeg vil sende deg blogginnlegg og annen informasjon jeg håper du vil like. 

Jeg vil aldri gi epostadressen din til noen andre, og jeg lover å ikke spamme deg:)! Du kan når som helst melde deg av lista.